Tidligere dette semesteret fikk vi i oppgave av Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen å skissere noen hovedtrekk i medieutviklingen vi er inne i, beskrive hvorfor mennesker bruker tid i sosiale medier og om sosiale medier kan bidra til maktfordeling og demokrati. Her er min redegjørelse:
Skisser noen hovedtrekk i den rivende medieutviklingen vi er inne i.
Frem til de siste årene har redaksjonenes inntektskilder bestått av leserinntekter i form av salgsinntekter og annonseringsinntekter. Med delingsøkonomi og stadig større grad av digitalisering har brorparten av befolkningen skaffet seg PC, tablet eller smarttelefon, som fører til at brukere av innhold ikke nødvendigvis er nødt til å betale for tjenestene redaksjonene bistår med som fører til at annonseinntekter er blitt avisenes største inntektskilde. Gjennom de siste ti årene har antallet solgte papiraviser blitt halvert (selv om nordmenn leser mer papiraviser enn noen andre land). Dette har ført til at antallet redaksjoner har økt og kvaliteten på innholdet har sunket. Papiravisene selger stadig mindre fysiske papiraviser.
Dette har ført til et skifte i makten. Dette betyr at det ikke kun er journalister og maktpersoner som har mulighet til å dele dine meninger, men også vanlige mennesker som deg og meg får mulighet til å kommentere, like, dele og skrive egne meninger på innhold som vi selv har skapt eller andre har laget. Ved hjelp av digitalisering og sosiale medier har det blitt lagt til rette for to-veis-kommunikasjon eller en-til-mange-kommunikasjon, men også mange-til-mange-kommunikasjon. Dette er med på å gjøre at makten deles. Det blir dermed brukere av tjenesten som har blitt delaktige i å skape innholdet, som er med på å gjøre at skillet mellom massemediene og vanlige mennesker har blitt brutt ned. Sammen med globaliseringen fører dette til at mennesker rundt hele verden kan holde seg oppdatert på hendelser og situasjoner fortløpende, selv om det skjer på andre siden av kloden.
Videre står dette for en sammensmelting av medieplattformene som tidligere var avskilt. Kringkastingskanaler som NRK har gått fra å kringkaste radio- og fjernsynssendinger, til å tilby innhold gjennom nettaviser, nett-TV og online podcast. Det er fortsatt slik at yngre mennesker benytter seg av de nye digitale kanalene i større grad enn eldre mennesker, hvor eldre forholder seg til fjernsyn og radio, men er på bedringen vei inn i den digitale verdenen. Selv om bruken av internett stadig øker, er det økningen av mobil som øker mest og man spår at denne utviklingen vil fortsette.
Hvorfor bruker mennesker tid i sosiale medier?
I 2004 ble Facebook etablert, året etter ble Youtube etablert og i 2011 ble Snapchat gjort tilgjengelig for brukere. Dette er de sosiale kommunikasjonstjenestene jeg selv bruker, men hvorfor valgte jeg å ta de i bruk?
Fac
ebook blir omtalt som et nettsamfunn eller et sosialt medium. Tjenesten var i utgangspunktet designet for studenter, men tjenesten ble raskt populær og ble dermed utvidet. Allerede i 2012 var tjenesten en av verdens mest besøkte nettsiden og har omtrent 1,5 milliarder brukere globalt. Bruk av Facebook kjennetegnes av sosial aktivitet, tidsfordriv og innhenting av informasjon. Videre blir vi motivert til å bruke Facebook av informasjon, underholdning, fellesskap og sosial interaksjon, sammen med det å skape en egen personlig identitet. Facebook store styrke er antallet brukere som benytter seg av tjenesten, noe som bidrar til å skape nettverkseffekter som du kan lese mer om HER.
Youtube er den mest populære videoplattformen i verden. Plattformen ble grunnlagt i 2005 og gjør det enkelt for brukere av tjenesten å laste opp videoer, samt å dele videoer. I Norge har tjenesten 3 455 000 brukere og 1 333 000 profiler hvor 17% bruker plattformen daglig og 33% ukentlig. Kanalen møter behovet mennesker har for å bli underholdt, men kan også vendes mot andre bruksområder.
Snapchat er en meldingstjeneste hvor man sender bilder eller videoer til andre brukere, som kun er tilgjengelige i et begrenset tidsrom (1-10 sekunder). Tjenesten brukes primært fra smarttelefoner eller nettbrett. Tjenesten har 1 895 000 aktive brukere i Norge hvor den største aldersgruppen er mellom 18-29 år (personer under 18 år er ikke regnet med).
Mange av grunnene til at jeg selv bruker sosiale medier er ramset opp ovenfor. Mennesker liker å kommunisere, dele opplevelser, få tilbakemeldinger og skaffe informasjon. Dette gjelder også meg hvor sosiale medier hjelper meg med å holde kontakt med familie, venner og bekjente. Jeg får mulighet til å se hva mine nærmeste driver med i sine liv, noe som tidligere ville vært veldig vanskelig. Facebook tok jeg i bruk fordi ”alle” var til stedet på plattformen, noe som gjorde at jeg også ville være delaktig. Grunnen til at jeg bruker nettopp disse plattformene handler om deres egenart. Facebook passer bra for å dekke sosiale behov, mens Youtube dekker behovet for å bli underholdt og Snapchat dekker et behov for sosialisering som går utover det å bare sende tekstmeldinger. Ifølge Ida Aalen (2014) har Internett helt fra starten vært preget av folks behov til å kommunisere og være sosiale. Jeg tror ikke dette kommer til å endre seg ettersom nettets største endringskraft er drevet frem av mennesker grunnleggende sosiale behov. Med dette i bakhodet kan en jo tenke på hva fremtiden vil by på?
For å få en forståelse av hvordan mennesker oppfører seg i sosiale medier har Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen delt brukere inn i tre brukertyper:
Skapere er brukere som er med på å skape innhold i sosiale medier. Dette kan være at de legger ut bilder, videoer, skriver ofte kommentarer eller skaper eget innhold gjennom blogg eller andre medier. Dette er med på å skape verdi i de forskjellige sosiale mediene. Mange skaperne blir derfor opinionsledere på nettet, fordi de tilsynelatende har utdypende kunnskap om et eller flere temaer, og at deres kunnskap og meninger blir delt med et stort publikum.
Delere er en gruppe som også skaper innhold, men ikke i like stor grad som skaperne. Dette er gjerne mennesker som er aktive med å dele innhold med nettverket sitt som skaper spredningseffekter som gjør at budskapet når ut til et større publikum.
Kikkere utgjør den største delen av sosiale brukere. Dette er brukere som skaper lite innhold og som i stor grad bruker sosiale medier til å holde seg oppdatert. I følge Jacob Nielsens teori er hele 90% av aktive brukere av sosiale tjenester kikkere. Denne gruppen er de som blir utsatt for det delerne deler av skapernes innhold.
Det er ikke uvanlig å kjenne seg igjen i flere av brukertypene og dette er kun en forenkling av virkeligheten. Hvilken brukertype man er kan variere fra dag til dag, gjerne flere ganger per dag også. Selv kjenner jeg meg selv igjen i alle tre brukertypene. Fordi jeg driver en studentblogg er jeg en skaper, fordi jeg deler mine interesser med nettverket mitt er jeg en deler, men store deler av tiden er jeg en kikker som kun bruker sosiale medier til å holde meg oppdatert.
Drøft om bruk av sosiale medier bidrar til maktdeling og demokrati
I følge SNL er det grunnleggende for demokratiet at innbyggere tar del i å påvirke beslutninger som gjøres gjennom at innbyggerne bruker stemmeretten sin. Jo flere som bruker stemmeretten, jo mer demokratisk er styret. Høy valgdeltakelse er ett sunnhetstegn fordi det gir høy legitimitet til systemet, dermed er lav valgdeltakelse et sykdomstegn. Men kan sosial kommunikasjon føre til at flere bruker stemmeretten sin, for det er jo dette vi legger i mer demokrati?
”Valgkamp er det mest fornemme uttrykket for frihet og demokratisk deltakelse”
– Jens Stoltenberg
Allerede på 1600- og 1700-tallet ble nødvendigheten av å dele makten for å dempe maktkonsentrasjoner og maktmisbruk gjort rede for. Maktendringer følger i kjølvannet av mer sosial kommunikasjon. Sosial kommunikasjon fører til at maktpersoner mister deler av makten til ordinære mennesker. Som nevnt tidligere er det ikke lenger kun journaliser og maktpersoner som får mulighet til å dele sine ytringer, men også vanlige mennesker som deg og meg. Denne maktspredningen kommer som et resultat av at flere tar i bruk mulighetene teknologi gir oss som skaper større muligheter for å påvirke og influere hverandre.
Flere hoder tenker bedre enn et, og samarbeid eller diskusjon rundt et tema er nesten alltid assosiert med et positivt utfall. Toppsjefer blir nødt til å inkludere egne kunder, redaksjoner åpner for debatt med egne lesere og lærere åpner for innspill fra elever vil i de aller fleste tilfeller skape større verdi, både for toppsjefene, redaksjonene og lærerne. Dette kan overføres til politikk. Når det er velgere som får mulighet til å bestemme agendaen vil det være nærliggende å anta at flere vil delta i politiske debatter ettersom dette kan være mer interessante temaer. Man burde legge til rette for politisk engasjement ved å inkludere og involvere flest mulig slik at forskjellige synspunkter kan bli delt. Dermed kan vi bli mer opplyste og kritiske velgere.
Og det er akkurat dette sosiale medier kan brukes til. Samtidig er det viktig få med seg mennesker som opplever maktforskyvningene som truende og som ønsker å beskytte seg mot endringene. Dette vil ikke gjøre annet enn å utsette endringene. For at flest mulig skal være en del av maktendringene er det viktig at flest mulig tar del og skaffer seg digital kompetanse slik at det ikke skal bli skapt nye maktskiller. Mer maktspredning fører til bedre samfunn, fordi det motvirker arrogansen og nedlatenheten maktkonsentrasjoner ofte fører med seg.
————————————————————————————————————————
Kilder:
Staude, Cecilie og Svein Tore Marthinsen ”Sosial kommunikasjon” 2013.
Aalen, Ida. ”En kort bok om sosiale medier” 2013
http://www.slideshare.net/idaiskald/facebook-hva-gjr-vi-p-facebook-og-hvorfor