Slik musikk høres på i dag er veldig forskjellige fra hvordan man gjorde på 60, 70, 80, 90-tallet. Dette er fordi vi har gått gjennom en endringsprosess fra å kjøpe musikken vi liker å høre på – til å streame musikk fra internett uten å faktisk eie den, hvor vi heller leier musikken gjennom abonnementer. Slik streaming av musikk er det en rekke selskaper som tilbyr, blant annet Spotify, SoundCloud, Youtube, Wimp, Apple Music, Beat, Sony Music Unlimited og Xbox Music for å nevne noen. I stedet for å kjøpe en LP, kassett, CD eller laste ned musikk som man tidligere gjorde, abonnerer man i stedet på den tjenesten man syntes er best ettersom hva man er opptatt av. Dette kan for eksempel være stort utvalg av musikk, god kvalitet på musikk, god brukervennlighet eller kanskje et kult design?

 

Hvordan jeg bruker strømmetjenester

Personlig bruker jeg Spotify mest, deretter SoundCloud og til slutt Youtube. Grunnen til dette er at jeg syntes Spotify har et generelt godt utvalg av musikk, programmet fungerer bra både på mobil og PC og det scorer høyt på brukervennlighet. MEN det er ikke all musikk som finnes på Spotify, derfor tyr jeg til å benytte meg av SoundCloud som i seg selv egentlig er en veldig god tjeneste, men som er noe kronglete (etter min mening) fordi hvem som helst kan legge ut sin egen musikk som gjør at man kan finne utallige “remixer” av sanger. Finner jeg ikke det jeg vil høre på på hverken Spotify eller SoundCloud benytter jeg meg av Youtube hvor jeg finner akkurat den musikken jeg ønsker å høre uavhengig om det skal være en remix, lydspor fra originalplata eller fra en konsert jeg selv var til stedet på.

 

Utviklingen

Når musikken gikk fra å være analog til å bli digital endret hele forretningsmodellen seg for musikkindustrien. Tidligere var denne infrastukturen avhengig av industrisamfunnets verdikjeder og produksjonsmetoder. Grunnen til dette var at musikken måtte lagres på en CD, kassett eller LP-plate. Vi kan også gå enda lengre tilbake, hvor musikken ble konsumert gjennom at en person eller et orkester var nødt til å spille musikken “live”. Når musikken ble lagret analogt eller konsumert når den faktisk ble spilt la dette til rette for tradisjonelle forretningsmodeller og verdikjeder. Musikken ble altså produsert hos en produsent og fraktet som en fysisk vare til der hvor salget av musikk skjedde til slutt-forbrukeren. Så lenge musikken var en materiell gode, var musikken også et privat gode som ikke kunne konsumeres av alle og enhver.

 

Men med den teknologiske utviklingen endret dette seg, hvor nye forretningsmodeller fant sted, som brakte med seg en ny infrastruktur for hvordan musikkens verdikjede utviklet seg.

 

Det første steget i utviklingen var mulighet til å sende lyd gjennom radiofrekvenser, ved bruk av en radio. Dette førte til at flere mennesker kunne høre på den samme musikken sammen. Dermed var ikke musikken lengre en materiell gode, men et immaterielt gode som kunne benyttes av flere som i utgangspunktet ikke hadde rettigheter til å høre på musikken, som også betød at musikken ble et kollektivt gode. Måten man valgte å løse dette problemet på var å ilegge avgifter ved kjøp av radio.

 

 

Videre fikk man tilgang på LP-plater som var støpt ut av vinyl som sammen en kassetter var den viktigste formatet for innspilling og lagring av musikk frem til 1980-tallet. Derfra overtok CD-platen som digitaliserte musikkindustrien. Dette gjorde det mulig å hente informasjonen som CD-en innhold, over på en PC. Når datamaskiner og internettet ble kraftig nok muliggjorde dette fildeling. Ifølge E24 lastet 70% av den norske befolkningen under 30 år i 2009 ned musikk uten å betale for den. I en ny undersøkelse i 2014 viste det seg at kun 4% av befolkningen under 30 år brukte ulovlig fildelingstjenester, mens hele 80% av samme befolkningsgruppe brukte strømmetjenester når de lyttet til musikk.

 

Med en ny strøm av teknologi, digitale tjenester og medfølgende press førte dette til endringer i hvordan organisasjoner tilpasser seg i samfunnet. Vi sliter med å finne ut hvordan vi skal skape ny teknologi og hvordan de skal finansieres, og ikke minst sliter vi med å forstå konsekvensene av endringene som vi er med på å skape. Når musikk benyttes av et stort antall mennesker som ikke har rettighet til å benytte seg av musikken, blir musikk som nevnt tidligere et kollektivt gode. Ifølge Arne Krokans bok “Det friksjonsfrie samfunn” er det en fordel at musikk er et kollektivt gode. Grunnen til dette er at musikk har et behov for å bli spredt og at det bare er gjennom kunnskap til musikken at den får verdi. I denne sammenheng er det enkelt å se nytten til sosiale medier. Her kan både musikk deles med andre og man kan enkelt finne anbefalt musikk, uansett sjanger.

 

P2P –> Peer-to-Peer 

Når internett og våre datamaskiner ble kraftigere, var det ikke lenger et behov om å lagre musikk på harddisken vår. Mye musikk tok mye plass og det var dermed unødvendig når man kunne “streame” musikk uten å faktisk laste ned musikken. Det er her konseptet om å leie musikk fremfor å eie kommer. I dagens samfunns er vi alltid tilgjengelig, dermed er også alltid tilkoblet internett. Da har vi heller ikke lenger et behov for å laste ned musikk.

 

 

P2P tjenester fungerer på en slik måte at filen (musikken eller filmen) ligger spredt på servere og hos brukere over hele verden. For at vi skal kunne benytte oss av slike tjenester må vi ha kunnskaper om hvor vi kan finne slik musikk, altså hvilke søke-motorer vi skal benytte oss av.

 

Sosiale medier

Gjennom bruken av sosiale medier gjør tilbyderne det mulig med tilpasning av musikk hvor tredjeparts utviklere kan ta del av prosessen å skape helt nye økosystemer for hvordan musikk industrien fungerer. Slike tredjeparts utviklere samler informasjon om våre bruksmønstre for å kunne tilby oss individuelt tilpassede tjenestetilbud som annonser eller tilpassede spillelister på tjenesten vi benytter til å høre på musikk.

 

 

————————————————————————————————————————

Kilder

http://e24.no/digital/stroemmetjenester-har-nesten-drept-piratmarkedet-i-norge/23383578

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn – om utviklingen av nye digitale tjenester. 1. Utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk